Velger Forsvaret de rette ungdommene - analyse av seleksjon, gjennomføring og frafall i førstegangstjeneste 2010-2014

Abstract

FFI-prosjektet Forskning på årskull skal bidra til å styrke rekrutteringen av både kvinner og menn til Forsvaret. En av aktivitetene i dette prosjektet er å analysere data fra sesjon og førstegangstjeneste. I denne rapporten ser vi på seleksjon, gjennomføring og frafall i førstegangstjenesten i perioden fra sesjon del 2 ble innført høsten 2010 frem til og med sommeren 2014. I løpet av de første årene med sesjonsplikt for kvinner har det vært en jevn økning i kvinneandelen på sesjon og i førstegangstjeneste. Samtidig er det et stort frafall av kvinner underveis i prosessen, særlig på sesjon del 2 og mellom sesjon del 2 og innrykk. En stor andel av kvinnene som møter til sesjon del 2, velger å takke nei til tjeneste. I tillegg er det en stor andel av kvinnene som på sesjon del 2 samtykker til å bli fordelt til tjeneste, som før innrykksdatoen benytter seg av muligheten til å takke nei til tjeneste i Forsvaret. Samlet gjør dette at selv om det har vært en sterk økning i kvinneandelen på sesjon del 2, har økningen i kvinneandelen ved innrykk og ved fullført førstegangstjeneste vært mer moderat. Kvinneandelen blant dem som har fullført førstegangstjenesten med innrykk i 2013, er rundt 12 prosent, mens det foreløpige tallet for 1994-årskullet (per august 2014) er 16 prosent. Fra sesjon del 2 og frem til innrykk er det et frafall på rundt 40 prosent blant kvinner og rundt 6 prosent blant menn. Kvinner som på sesjon del 1 har oppgitt at de ikke ønsker tjeneste i Forsvaret, men som likevel har samtykket til tjeneste på sesjon del 2, er mer tilbøyelige til å falle fra i denne perioden. Menn som har oppgitt manglende motivasjon på enten sesjon del 1 eller sesjon del 2, ser også ut til å ha en høyere sannsynlighet for frafall. I førstegangstjenesten har det vært et frafall på rundt 15 prosent for både kvinner og menn siden innføringen av todelt sesjonsordning, men den nøyaktige andelen har variert en del med årskull og kontingent. Det meste av dette frafallet skjer i starten av tjenesten. Benyttelse av angrefristen er den vanligste frafallsårsaken blant kvinner, mens helse er den vanligste frafallsårsaken blant menn. I denne rapporten vurderer vi en rekke ulike sammenhenger mellom dette frafallet og informasjon fra sesjon del 1 og 2 for kvinner og menn født i 1994 som møtte til tjeneste høsten 2013. Det tydeligste resultatet for menn er en klar sammenheng mellom oppgitt motivasjon på sesjon på den ene siden og frafall på den andre siden. For kvinner som har møtt til tjeneste, er det ingen påviselig sammenheng mellom tidligere oppgitt motivasjon og frafall – det er først og fremst før innrykk at dette gjør seg gjeldende. Allmenn verneplikt blir fra 2015 innført for kvinner som er født i 1997 eller senere, noe som innebærer like plikter og rettigheter for kvinner og menn. En slik grunnleggende endring i rammefaktorene vil kunne påvirke motivasjonen for tjeneste, men det er foreløpig stor usikkerhet knyttet til hvor høy kvinneandelen i førstegangstjeneste vil bli som en følge av dette.

One of the main tasks of the FFI-project Research on Annual Age Cohorts is to contribute to the recruitment of both men and women to the Norwegian Armed Forces. One activity is to analyze data from the selection process to the compulsory military service. Since 2010 the selection process for the military service is divided into two parts. The first part, sesjon del 1, is an online form that all 17-year olds have to complete. A selection of candidates then have to attend the second part, sesjon del 2, which involves medical and other tests and an interview with an officer. It is compulsory for both men and women to take part in the selection process, but up until 2015 only men have been subject to a conscription duty. In this report we analyze the selection to the military service, as well as the drop-out before and during the military service. The analysis period is the first four years with a two-part selection process and compulsory participation from women. There has been a big increase in female participation at sesjon del 2 during the period. There has also been a moderate increase in the share of women who voluntarily conscribe to the military service, but the drop-out between sesjon del 2 and the start of the military service is significant. Moreover, an important share of the women who reported that they were not interested in military service at sesjon del 1, but who later agreed to conscription at sesjon del 2, used their right to withdraw from the service. As a consequence there has been only a moderate increase in the share of women in the military service. 12 percent of those who completed a military service beginning in 2013 are women. For the annual age cohort 1994, there is a 16 percent share of women. The drop-out during the one-year basic military service is 15 percent for men and women alike. The drop-out rate is higher for men who at sesjon del 1 stated that they were not interested in a military service. Women who express a lack of interest for the military service tend to drop out before they start their service. In this report, we analyze possible correlations between the drop-out rate and various data from the selection process for men and women born in 1994. The most distinct result is a strong connection between motivation and drop-out. From 2015, women born 1997 or later are subject to a conscription duty on the same terms as men. Such a fundamental change may have implications for the motivation for the military service, but there is a large uncertainty as to what effect this will have on the share of women in the Norwegian Armed Forces.