Conscription in the new Russian Army
Abstract
Russia is implementing the most comprehensive reforms of its Armed Forces since the 1920s –
”the Serdiukov reforms”. The aim of the modernisation is to make Russia better able to deal with
current threats. Conscription will be maintained, at the same time as important parts of the Armed
Forces will be manned by enlisted personnel. The service period has been reduced to twelve
months, but the exemption regime has become stricter. The new conscription model is a
compromise between the generals, who have wanted to retain conscription, and the politicians
and the Russian public, who have been in favour of a fully professional force.
The conscription system is under pressure. The number of draftable 18-year-olds will decrease till
2017. The conscripts’ health has been deteriorating in post-Soviet times, and there is little to
indicate improvement. The system is further undermined by widespread corruption. Those who
are drafted are in many ways more deprived than the national average of young men.
Contingents of conscripts in the years ahead will be considerably smaller than in 2009, when
575,000 were drafted, the largest number in fifteen years. The reserve of older conscripts will
soon be spent. Unless there is a return to a longer service period, which would be contrary to
official assurances, it seems improbable that Russia will be able to maintain an army of one
million, which is the ambition of the Serdiukov reforms. There is little to suggest that the
decrease in the numbers of conscripts can be compensated by enlisted personnel. Conscription is
likely to be upheld at any rate, primarily because abolishment would drastically reduce the
possibilities of recruiting professionals. But the number of conscripts in the Russian Army is
likely to be notably smaller than today, tentatively 200,000–300,000 in the longer term.
The attitudes of Russians towards the Armed Forces and military service seem to have improved
the last couple of years. However, the attitudes are distinctly more negative among those who are
affected by conscription through close relatives and among the conscripts themselves. The most
important measure to reduce resentment towards military service and improve motivation among
conscripts would be a comprehensive and targeted policy to reduce hazing. The soldiers’
motivation is crucial to the value of the conscript part of the Armed Forces. Russland gjennomfører for tiden de største omleggingene av forsvaret siden 1920-årene –
”Serdjukov-reformene”. Forsvaret skal moderniseres og settes i stand til å håndtere aktuelle
trusler. Verneplikten skal beholdes, samtidig som viktige deler av forsvaret bemannes med
vervede. Tjenestetiden er blitt redusert til tolv måneder, men fritaksregimet er skjerpet. Dagens
ordning er et resultat av flere års dragkamp mellom generalene, som har villet beholde
verneplikten, og politikere og befolkning, som har ønsket et helprofesjonelt forsvar.
Flere forhold setter vernepliktsordningen under press. Årskullene vil bli mindre helt fram til 2017.
De vernepliktiges helsetilstand har blitt verre i postsovjetisk tid, og det er få tegn til bedring.
Utbredt korrupsjon undergraver systemet. De som kalles inn, er gjennomgående mer ressurssvake
enn gjennomsnittet av unge menn.
Kontingentene av vernepliktige vil i årene framover bli betraktelig mindre enn årets, som med
575 000 er den største på femten år. Reservene av eldre årskull vil snart være brukt opp. Med
mindre man i strid med offisielle forsikringer går tilbake til lengre tjenestetid, vil det neppe være
mulig å holde mannskaper på en million, slik målet for reformene er. Det er lite som tyder på at
bortfallet av vernepliktige vil kunne kompenseres med profesjonelle. Verneplikten vil
sannsynligvis uansett bli opprettholdt, først og fremst fordi man uten verneplikt vil ha svært
begrensede muligheter til å rekruttere profesjonelle. Antall vernepliktige vil imidlertid bli
betraktelig mindre enn dagens. På lengre sikt kan det komme til å ligge på 200 000–300 000.
Den russiske befolkningen har de siste årene gitt uttrykk for mer positive holdninger til forsvaret
og verneplikten. Holdningene er imidlertid markant mer negative blant dem som gjennom nære
slektninger berøres av verneplikten og blant de vernepliktige selv. Det viktigste tiltaket for å
redusere motviljen mot militærtjeneste og bedre motivasjonen blant de vernepliktige vil være en
omfattende og målrettet politikk for å få bukt med veteranvirksomheten. Soldatenes motivasjon er
avgjørende for hvilken verdi vernepliktsdelen av forsvaret vil ha.