Fatah al-Islam in Lebanon: Between global and local Jihad

Abstract

Denne rapporten tar for seg den militante sunniekstremistiske gruppen Fatah al-Islam (FAI), som ble dannet i det nordlige Libanon i november 2006. Rapporten stiller fire hovedspørsmål: Hvordan oppsto Fatah al-Islam og dets forløpere i Libanon? Hvorfor valgte Fatah al-Islam å gå inn i en åpen, langvarig konflikt med den libanesiske hæren? Hva skiller Fatah al-Islam fra tidligere jihadistgrupper i landet? Og hvilke strukturelle forutsetninger bidro til gruppens raske vekst i første halvdel av 2007? Siden begynnelsen på 1990-tallet har militant Islamisme blant den palestinske flyktninge-befolkningen i Libanon gradvis utviklet seg fra å dreie seg om en konkret nasjonalistisk kamp mot staten Israel – forstått som et krav om å gjenvinne okkupert land og å realisere flyktningernes rett til å vende tilbake – til å bli mer et spørsmål om å forsvare en særskilt gruppetilhørighet. Konkret gav dette utslag i en voksende orientering mot radikal pan-islamisme og salafi-jihadisme. De palestinske flyktningene begynte å sammenlikne tilværelsen sin med andre undertrykte muslimer verden over. Ved å uttrykke sin sak gjennom salafi-jihadistisk retorikk som vektla frigjøringen av hele den islamske nasjon (umma), ikke bare Palestina, fra okkupasjon, sekulære regimer og vestlig innflytelse, klarte de å nå ut til og få støtte fra mange nye aktører over hele den muslimske verden. Samtidig førte deres endrede språkbruk med seg en endring i gruppens identitet. Kampene i flyktningeleiren Nahr al-Barid mellom Fatah al-Islam og den libanesiske hæren ser ut til å ha blitt utløst mer som et resultat av en uoverveid hendelseskjede enn av en klart definert, utarbeidet strategi. Det ser også ut til at FAIs lederskap hadde regnet med en langt mer omfattende støtte fra det lokale militante salafistmiljøene i Libanon enn det som i virkeligheten skjedde. Kampene i Nahr al-Barid skiller seg fra tidligere konfrontasjoner mellom sunnimuslimske jihadistgrupper i Libanon og det libanesiske regimet i det at Fatah al-Islam holdt stand mye lenger, og ytte langt større motstand, den dets forgjengere hadde gjort. En viktig grunn til dette var at lederskapet greide å mobilisere støtte fra mange ulike globale og regionale aktører. Gruppen identifiserer seg ideologisk med bin Laden og al-Qaida, selv om de benekter at de har noen organisatorisk tilknytning til det sentrale lederskapet i al-Qaida. Samtidig spiller gruppen spiller på palestinsk nasjonalisme og anti-regime retorikk for å maksimere sin støtte og nå frem til ulike segmenter av den lokale palestinske og libanesiske befolkningen. Fremveksten av Fatah al-Islams kan sees på som en konsekvens av den ustabiliteten som for tiden hersker i Libanon og av et resultat av at regionale aktører, i første rekke Syria, har sterke interesser i å influere situasjonen i Libanon.

This report looks at the militant salafi-jihadi group Fatah al-Islam (FAI), which was founded in Northern Lebanon in November 2006. It asks four questions: What is the origin of Fatah al-Islam and salafi-jihadi militancy in Lebanon? Why did Fatah al-Islam decide to engage in a full-scale military confrontation with the Lebanese army? How can Fatah al-Islam be distinguished from previous examples of jihadi groups in that country? And, what factors helped its rapid growth? Since the beginning of the 1990s, Islamic militancy amongst Palestinians in Lebanon has evolved significantly. Its traditional nationalist focus on the struggle against Israel to liberate the occupied territories and fulfill the refugees’ right to return has gradually been replaced by a struggle over the definition of identity. The Palestinian refugees began identifying with Muslims suffering in other regions of the world, and to a greater extent than before, they began adopting salafi-jihadi discourses, which called for the liberation of the entire Islamic nation (umma), not only Palestine, from occupation, secular rule, and Western influences. The fighting in the Nahr al-Barid refugee camp between Fatah al-Islam and the Lebanese Army seems to have broken out as a result of a chain of events, rather than being part of a meticulously prepared strategy. It also seems that the FAI leadership had expected far more support from local militant salafis than they actually received. The FAI represents an important historical departure from previous salafi-jihadi groups in Lebanon, in the sense that the FAI demonstrated far more resilience and perseverance in its fight against the Lebanese authorities than witnessed in previous uprisings by such groups. They owe much of their strength to the fact that they have succeeded in mobilizing support from a wide range of global and regional actors. Ideologically, the group adheres to bin Laden and al-Qaida’s strain of militant Islam. Yet the group also exploits the rhetoric of Palestinian nationalism in order to maximize the support of the local population. The rise of Fatah al-Islam in Lebanon can also be attributed to the instability of the Lebanese political order, and the efforts by regional actors, Syria in particular, to influence the situation in Lebanon.