Sammensatte læringssystemer og læringsfellesskap på nett

Abstract

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i samarbeid med Forsvarets høgskole (FHS) gjennomført en omfattende casestudie for å undersøke betydningen av sammensatte læringssystemer som et rammeverk for mer fleksibel læring i Forsvaret. Slike læringssystemer beskrives som en bevisst planlagt konfigurasjon av et læringsmiljø for å skape synergi mellom ulike læringsaktiviteter for å oppnå optimal læringseffekt. Caset var kurset «Grunnleggende stabsutdanning – fredstabstjeneste» (GSTU) ved FHS. Hensikten med studien var å undersøke sammensatte læringssystemers potensielle innvirkning på læringsutbytte, kostnadsreduksjon og gjennomstrømningsgrad (effektivisering). Hovedvekten i denne studien har blitt lagt på bruk av teknologi som en sentral ressurs i et sammensatt læringssystem konsept. Oppsummert viste funn at deltakerne opplevde godt læringsfelleskap på nett, og fikk læringsutbytte også på nettgjennomføringer. En oppstartssamling var en sentral del av det å skape gruppetilhørighet, tillit og åpenhet. Brukerne hadde en positiv holdning til teknologi, og teknologibruken var kompatibel med eksisterende verdier. Deltakerne oppfattet flere typer ressurser som nyttige i en læringssituasjon. Samskriving og samtale over nett ble oppfattet som tilfredsstillende erstatninger for ansikt-til-ansikt kommunikasjon. Refleksjonslogg, diskusjonsforum og det å rette hverandres oppgaver var læringsressurser deltakerne så som nyttige for læringsutbytte. Undersøkelsen viser at en endring i gjennomføringsmodellen kan ha en positiv innvirkning på læringsutbytte, kostnadsreduksjon og gjennomstrømningsgrad. Basert på resultater fra gjennomført casestudie ser rapporten på tre kritiske faktorer som er nødvendige for å oppnå læringsfellesskap på nett gjennom sammensatte læringssystemer. Den første faktoren er det vi i rapporten kaller strukturert fleksibilitet. Når undervisning skal gjennomføres distribuert over nett krever det struktur innenfor visse rammer, som møtepunkter og læringsmål. Videre må instruktørene følge opp underveis ved for eksempel tester og nettveiledning. Samtidig bør det være rom for fleksibilitet i tid, sted og digitale verktøy. Den andre kritiske faktoren er gruppeidentitet og tillit til de andre deltakerne. Tillit er allment akseptert som en viktig faktor for kunnskapsdeling, både ansikt-til-ansikt og på nett. Sammensatte læringssystemer fordrer både kompetanse- og velviljebasert tillit. Studien anbefaler en bevissthet rundt tillitsskapende tiltak i en mer studentaktiv læringsform. Den siste kritiske faktoren er digital kompetanse hos instruktøren. En vellykket digital gjennomføring krever kompetanse innenfor nettpedagogikk, tilrettelegging, planlegging, elæringsverktøy, videoproduksjon og samhandlingsverktøy. Kontinuerlig oppfølging både pedagogisk og teknisk blir sentralt for å oppnå kunnskaper og ferdigheter for å utnytte digitale verktøy. Økosystemet rundt gjennomføringsansvarlig er avgjørende for en vellykket gjennomføring. Dette økosystemet inkluderer tilgang til pedagogisk veiledning, relevant teknologi og tilhørende kompetanse samt støtteapparat for tilrettelegging.

The Norwegian Defence Research Establishment (FFI), in collaboration with the Norwegian Defence University College (FHS), conducted a comprehensive case study to examine the importance of Multi-channel Learning Systems (MCLS) for more flexible learning in the Armed Forces. An MCLS is a deliberately planned learning environment configured to create synergy between learning activities in order to achieve optimal learning outcomes. The case was a course at the FHS. The purpose of this study was to investigate MCLS and their potential impact on learning outcomes, cost reduction, and efficiency improvement. This study emphasizes technology as the main resource in MCLS. Overall, this study showed that the participants experienced a virtual community of practice, which helped students achieve learning outcomes. A start-up gathering was a key aspect of creating group affiliation, trust, and openness. The respondents were driven by intrinsic motivation rather than by pressure from external factors, such as environmental demands or external rewards upon participation. The users had a positive attitude toward technology, and technology utilization was compatible with existing values. Several types of resources were perceived as useful in the learning situation. Students writing simultaneously in the same document (Word online or Google Docs) and videoconferencing (using Google Hangouts or Skype) were perceived as satisfactory substitutes for face-to-face sessions. Reflection logs, discussion forums, and correcting each other’s assignments were considered useful for achieving learning outcomes. The findings showed that an MCLS approach may have positive effects on learning outcomes, cost reduction, as well as on the number of students finishing the course. The findings indicate three critical factors that are necessary in achieving virtual communities of practice through MCLS. The first is defined in this report as structured flexibility. If teaching is partly conducted online, then it is essential for teachers to set limits and follow up on students via, for example, tests and online guidance. At the same time, there should be room for flexibility in relation to time, space, and digital tools. The second critical factor for MCLS is group identity and trust in other participants. Having a level of consciousness regarding trust-making is therefore recommended for student-oriented learning, both in relation to trust in the competence of others and willingness in terms of knowledge-sharing. The third critical factor is the digital competence of the instructor. In order to achieve successful digital implementation, digital competence in online education, planning, e-learning tools, video production, and collaboration tools is required. Continuous follow-up, both pedagogically and technically, is also central. The ecosystem created by the person responsible is crucial for achieving successful MCLS. This ecosystem includes access to educational guidance, use and knowledge of the relevant technology, and the associated expertise, as well as support facilities.