Condensed Matter Nuclear Science - fiksjon eller virkelighet

Abstract

Fleischman og Pons publiserte i 1989 varmeutvikling fra en ukjent reaksjon mellom deuteriumatomer i en palladiumelektrode ved elektrolyse av tungtvann med oppløsning av 0,1 M litium deuterid (LiOD). Varmeutviklingen var betydelig høyere enn hva de kunne forklare med kjemiske reaksjoner. Fenomenet ble kalt ” Anomalous Heat Effect” (AHE). En mulig forklaring kunne være fusjon av to deuteriumatomer til helium-4 og begrepet “kald fusjon “ ble født. Oppdagelsen ga håp om at en uuttømmelig kilde til energi kunne utvikles. I perioden som fulgte forsøkte mange uten hell å reprodusere Fleischman og Pons resultater og begreper som “patologisk vitenskap”, ønsketenkning og svindel ble benyttet i den etterfølgende diskusjonen. En hard kjerne lot seg imidlertid ikke knekke og fortsatte forskningen. Status i dag er at forskere ved store vitenskapelige institusjoner som MIT, NRL og Texas Tech som i 1990 var blant Fleischman og Pons hardeste kritikere, aktivt arbeider med hva man nå kaller «condensed materials nuclear science» (CMNS) og «low energy nuclear reactions» (LENR). Denne forskningen er fortsatt svært omstridt. AHE hevdes å være dokumentert i reaksjoner mellom hydrogen og nikkel og mellom deuterium og palladium ved elektrokjemi, ved gass/metallpulver-reaksjoner og ved plasmaelektrolyse. Reaksjonen initieres på ulike måter. Det er rapportert bruk av oppvarming, laserpulser og magnetisme, men flere miljøer vil av angivelig kommersielle grunner ikke opplyse hvordan de får det til. Mangelen på åpenhet og det faktum at forklaringene ikke er i henhold til klassisk nukleær teori, bidrar til å opprettholde skepsisen i mange fagmiljøer. Det er rapportert satsing på LENR i Japan, Italia, Russland og USA. Videre har mindre grupper i Israel, Frankrike, Kina, India og andre land engasjert seg. LENR-forskningen har sitt eget åpne nettsamfunn, International Society of Condensed Materials Nuclear Science, og utgir tidsskriftet Journal of Condensed Materials Nuclear Science. Det avholdes en årlig konferanse ICCF (opprinnelig International Conference on Cold Fusion). Jeg deltok på ICCF-19 i Padova, Italia. Presentasjonene var av blandet kvalitet. Fortsatt skjermes de angivelig mest lovende arbeidene mot innsyn, i strid med god akademisk tradisjon. Man må derfor være åpen for at fagområdet har tiltrukket seg både seriøse forskere og dem som bruker uetiske metoder for å tiltrekke seg investorer. Dette bidrar til troverdighetsproblemet. Konferansen avklarte ikke de grunnleggende spørsmål. FFI håper allikevel at rapporten kan bidra til en mer åpen faglig debatt, der målet snarere er å finne sannheten enn å grave dypere skyttergraver.

In 1989, Fleischman and Pons published heat production from an unknown reaction between deuterium atoms in a palladium electrode by electrolysis of heavy water with dissolution of 0.1 M lithium deuteride (LiOD). The heat output was significantly higher than what they could explain with chemical reactions. The phenomenon was called "Anomalous Heat Effect" (AHE). One possible explanation could be the fusion of two deuterium atoms to helium-4 and the term "cold fusion" was born. The discovery gave hope that an inexhaustible source of energy could be developed. In the period that followed, many failed to reproduce Fleischman and Pons' results and expressions such as "pathological science", wishful thinking and fraud were used in the following discussion. However, a hard core continued the research. Today's status is that researchers at major scientific institutions such as MIT, NRL and Texas Tech which in 1990 were among Fleischman and Pons hardest critics, are actively working on what is now called "condensed materials nuclear science" (CMNS) and "low energy nuclear reactions” (LENR). This research is still highly controversial. AHE is claimed to be documented in hydrogen / nickel reactions and between deuterium and palladium by electrochemistry, gas / metal powder reactions and plasma electrolysis. The reaction is initiated in various ways. There has been reported use of heating, laser pulses and magnetism, but for several reasons, some research groups will not state how they get it. The lack of openness and the fact that explanations are not in accordance with classical nuclear theory help to maintain skepticism in many professional environments. LENR has been reported in Japan, Italy, Russia and the United States. In addition, smaller groups in Israel, France, China, India and other countries are engaged. The LENR research has its own open web community, the International Society of Condensed Materials Nuclear Science, and publishes the Journal of Condensed Materials Nuclear Science. An annual conference is held, ICCF (originally the International Conference on Cold Fusion). With this background, FFI decided to look into the matter. The author attended ICCF-19 in Padova, Italy. Several of the presentations seemed to be of high standard, others were of more dubious quality. Still, the allegedly most promising work is protected against insight, contrary to good academic tradition. There is reason to believe that the subject area has attracted both serious researchers and those using unethical methods to obtain funding. This contributes to the credibility issue. The conference did not answer the basic questions. FFI hope, however, that the report can contribute to a more open academic debate, where the goal is rather to find the truth than to dig deeper trenches.