The decomposition of ammonium nitrate under fire conditions – a review of ammonium nitrate thermolysis
Abstract
Since the discovery of ammonium nitrate (AN) in the late 17th century, its behavior under
heating has been of interest to the scientific community. Following its introduction as a
commercially important chemical in fertilizers and explosive formulations, but also for the
production of nitrous oxide (anesthetics), the safety field also became attentive to this as a
consequence of the underlying explosion risks associated with handling, transport and storage
of the material, especially when subjected to elevated temperatures.
Evidently, ammonium nitrate under fire exposure is now a well-established explosion hazard
and has been responsible for some of the greatest industrial accidents to date. Accordingly, the
investigative literature on AN thermolysis is immense, of which this review endeavors to present
a comprehensive and contemporary compilation.
Morphology, decomposition pathways and the shock-sensitivity of AN are influenced by
elevated temperatures and heating rates. However, researchers have never been able to
induce explosion in pure AN under controlled conditions by heat alone. Here, other factors play
an important part. Of these, confinement stands out as a crucial determinant – elevated
pressure increases gas-solid phase interactions under decomposition, promoting exothermic
behavior, even for pure AN. This is especially an important feature to consider if bulk amounts
of AN is subjected to fire, as larger heaps are likely to self-confine.
Contaminants and combustible material are also well-known contributors to the explosion risks
of AN. As more realistic and complex thermoanalytic and computational technologies have been
developed, a greater understanding of the mechanisms behind the thermolysis of contaminated
AN has emerged. For most contaminants, detrimental effects such as thermal run-aways and
explosions seem to depend on a certain amount of initial heating and confinement.
Due to the prominent endothermic behavior of AN dissociation, however, AN is in most cases a
relatively stable compound even when heated. This means, that strictly defined conditions are
necessary for achievement of deflagration-to-detonation transitions or just deflagration alone. As
the critical determinants for such transitions are yet to be established, heat exposure is still the
most obvious, generic and critical cause of explosion in any fire related AN explosion. Siden oppdagelsen av ammoniumnitrat (AN) på slutten av 1600-tallet har effekten av dets
oppvarming vært av vitenskapelig interesse. Da AN etter hvert ble et viktig kommersielt og
industrielt kjemikalie som bestanddel i gjødsel- og eksplosivformuleringer, men også som
utgangsstoff i produksjon av dinitrogenoksid, økte denne interessen betraktelig med hensyn til
sikkerhet ved håndtering, oppbevaring og transport. Dette har vært en konsekvens av ANs
underliggende eksplosjonsrisiko under brann og høye temperaturer, som har blitt eksemplifisert
av noen av historiens største industriulykker. Det finnes derfor en stor mengde litteratur om ANs
termolyse og egenskaper under brann. Denne litteraturstudien er en sammenfatning av
resultater fra denne forskningen.
Under høye temperaturer påvirkes morfologien, dekomponeringsmønstrene og sjokkfølsomheten
av AN. Selv etter et århundre med forskning på området har man likevel ikke vært i
stand til å påvise eksplosjon i ren AN ved oppvarmning alene. Her spiller andre faktorer en viktig
rolle og da spesielt inneslutning. Ved forhøyet trykk fremmes gass- og fastfaseinteraksjoner
under ANs termolyse og eksoterme reaksjoner fremmes. Dette er en viktig egenskap å være
oppmerksom på ved brann der store mengder AN er tilstede, da bulkmengder i visse tilfeller kan
inneslutte seg selv under oppvarming.
Kontamineringer og brennbart materiale er også velkjente faktorer som øker
eksplosjonsrisikoen i AN. Etter hvert som mer realistiske og komplekse termiske analyser og
simuleringsmetoder har blitt introdusert til fagområdet, har man fått en bedre forståelse for
mekanismene bak termolysen av kontaminert AN. For de fleste typer av kontamineringer ses
det at de mest skadelige utfall som termiske kjedereaksjoner og eksplosjoner, er avhengig av
en viss mengde oppvarming og/eller inneslutning.
På grunn av den anselige endoterme karakteren til AN dissosiasjon er det likevel en relativt
stabil forbindelse, selv under oppvarming. Dette betyr at hensiktsmessige forhold er nødvendige
for å oppnå deflagrasjon-til-detonasjonsoverganger. Da de eksakte determinantene og
mekanismene for denne overgangen ennå ikke er etablert, er derfor temperaturpåvirkning
fortsatt den mest selvinnlysende, generiske og primære eksplosjonsårsak i enhver brannrelatert
AN-eksplosjon.