Er oljevernberedskapen i nord god nok : ei scenarioanalyse av stort oljeutslepp frå tankskip i Barentshavet

Abstract

Talet på store russiske oljetankarar i Barentshavet aukar. Rapporten evaluerer kapasiteten til norsk oljevernberedskap i nordområda, basert på tidlegare vurderingar av sannsynet for at ein av desse tankarane skal lage eit oljeutslepp ved Finnmarkskysten. Evalueringa er basert på eit verstetilfelle-scenario, der den russiske oljetankaren Adriana går på grunn. Det fører til eit utslepp på 70 000 tonn råolje. Dei norske styresmaktene har auka løyva til oljeverneberedskapsutstyr dei siste åra. Dette har, saman med andre initiativ, redusert sannsynet for eit oljeutslepp, men utstyret er likevel ikkje bra nok til å følgje prinsippet om å drive berekraftig i nord, som eit samla Storting har blitt samde om å følgje. Ein har ikkje nok kapasitet i dag til å handtere ei ulukke som Adriana i Finnmark. To sentrale årsaker til dette er at utstyret er ubrukeleg i 40 prosent av tida på grunn av dårleg vêr og at ein har for lite utstyr. Samarbeidet mellom kommunar, i form av interkommunale utval, og Kystverket er ikkje optimalt i dag. Kommunane er kjernen av oljeverneberedskapen, men det varierer i kva grad dei ansvarlege har nok trening eller nok kunnskap om krisehandteringsplanane. Konsekvensane av ei ulukke som Adriana utanfor Finnmark ville ha vore enorme. Hundretusenvis av fuglar kunne ha døydd, medan fisken og heile det sårbare økosystemet ville ha blitt kraftig råka. Isen og mørket ville ha skapt store problem for saneringsarbeidet, og det hadde svekka kapasiteten til å redusere konsekvensane av utsleppet. Hundrevis av fiskarar ville ha blitt råka, og ein kunne ha sett ei fråflyttingsbølgje frå Finnmark (Finnmarkstatistikken 2009). Russland og Noreg samarbeider godt på miljøfeltet i nord og har laga felles planar for respons på eit oljeutslepp. Det gir eit inntrykk av at dei to landa ville samarbeide godt i dette scenarioet, men at det kunne ha blitt nokre diskusjonar rundt fordeling av oppgåver og skyld i etterkant av ulukka.

The number of large Russian oil tankers in the Barents Sea is increasing. This report comprises a study of the risks for oil spill striking the Norwegian coast line in Finnmark county and evaluates the capacity of Norwegian oil recovery operations. The evaluation is based on a worst-case scenario where the Russian oil tanker Adriana is wrecked, which creates an oil spill of 70 000 ton of crude oil. During the last years, the Norwegian government has increased the economic grants to oil recovery equipment. This has along with other initiatives reduced the risks for seeing an oil spill, but the equipment is still not good enough to keep “the sustainability principle”, which a joint Norwegian parliament has agreed to follow. The government would not have enough capacity to handle an accident such as Adriana in Finnmark today. The two main reasons for this are firstly that the equipment cannot be used 40 per cent of the year because of bad weather conditions and, secondly lack of equipment. At present, the cooperation between the local authorities and the Norwegain Coastal Administration is not optimal. The preparedness leaders in the local administration do not have enough training and knowledge about crisis management and rescuing. Subsequently, the consequences of an accident like Adriana would be enormous. Hundreds of thousands of birds would have died, while the fish and the vulnerable eco-system would been seriously affected. The ice and the dark would pervert and delay the oil recovery operations, which in turn could weaken the ability to reduce the consequences of the oil spill. Hundreds of fishermen could lose their income, and it would be possible to observe a wave of inhabitants moving from Finnmark county (Finnmarkstatistikken 2009). Russia and Norway are cooperating well on the environmental area in the north and have made plans for management in case of an oil spill. This creates an impression that the two countries would cooperate well in this scenario, but there might also be some challenges related to the perception of roles and responsibilities, in particular during the post-accident recovery phase.