Klimagassutslipp fra alternative strategier for avfallshåndtering i Forsvaret - et klimaregnskap for fem utvalgte lokaliteter

Abstract

Hensikten med dette arbeidet var å sammenligne klimagassutslipp fra alternative metoder for avfallshåndtering i Forsvaret for å finne fram til den mest miljøvennlige håndteringen sett i et klimaperspektiv. Klimagassregnskapet ble utført med fokus på avfallsmottak, hvor den initielle avfallsorteringen finner sted. Her sorteres og oppgraderes avfallet før det sendes videre til industribedrifter for produksjon av nye produkter, eller sendes til forbrenning med energiutnyttelse som et alternativ til bruk av fossile energibærere for oppvarming av boliger. Metodikken for beregning av klimagassutslipp i dette arbeidet inkluderer oppstrøms utslipp fra drivstofforbruk i forbindelse med henting og transport av avfall ved fem ulike militærleire, operasjonelle aktiviteter ved avfallsmottaket, og nedstrøms prosesser. Disse inkluderer materialgjenvinning av avfall (glass, plast, papir, jernholdig metall, elektrisk- og elektronisk avfall, og dekk) sammenlignet med primærproduksjon av nye produkter ved bruk av jomfruelige råvarer, eller forbrenning med energiutnyttelse (blandet avfall, matavfall, blandet trevirke, og smittefarlig avfall) sammenlignet med varme fra strøm basert på energibærere av fossil opprinnelse (gjennomsnittstall fra strømproduksjon fra Europeisk kraftmarked hovedsakelig basert på kull, atomkraft, gass, fyringsolje og vannkraft). Resultatene viser at materialgjenvinning er fordelaktig framfor primærproduksjon og bruk av jomfruelige råvarer, og forbrenning av avfall med energiutnyttelse til oppvarming av boliger er bedre enn bruk av strøm fra fossile energibærere (innsparinger på henholdsvis 0,9 og 0,3 kg CO2-ekvivalenter kg−1 avfall). Sortering av alt blandet avfall ved oppsamlingspunkter i militære leire (containere) etterfulgt av materialgjenvinning av de separerte avfallsfraksjonene ville teoretisk sett resultert i 44 % reduksjon av klimagassutslipp, sammenlignet med nåværende praksis med forbrenning med energiutnyttelse. Videre forskning vil være nødvendig for å avdekke betydningen av økt sortering av blandet avfall for hele forsvarssektoren sett i et klimaperspektiv.

Greenhouse gas (GHG) emissions emanating from waste management practices in the Norwegian Armed Forces were assessed. Focus was on use of a material recovery facility (MRF) where the initial sorting of waste takes place. The MRF upgrades the waste before it is delivered to other industries to produce new products; alternatively, it undergoes incineration with energy recovery as an alternative to burning fossil fuel. The GHG emissions accounting practices examined in this paper included upstream emissions from fuel consumption of collection and transport of waste, operational activities at the MRF, and downstream processes. The latter means recycling of waste (glass, plastics, paper, ferrous metal, electrical and electronic equipment, and tires) compared to primary production using virgin materials, or the incineration of waste with energy recovery (mixed waste, food waste, wood waste, and infectious waste) compared to energy production from sources of fossil origin. The results show that recycling proves to be beneficial over primary production, and incineration of waste in waste to energy plants is favorable compared to the use of fossil fuel (savings of 0.9 and 0.3 kg CO2-equivalents kg−1 waste, respectively). Sorting of all the mixed waste at military camp collection sites followed by recycling of the separated fractions at MRF would result in avoided GHG emissions of 44%, compared to the current practice of incineration with energy recovery. Further research is needed to fully elucidate the importance and benefits of increased sorting of mixed waste in the Norwegian Armed Forces seen from a GHG perspective.