Balansegang når mye står på spill - en case-studie om rådgivere i joint targeting

Abstract

Joint targeting er stabsprosessen som skal sikre sammenheng mellom operasjonens målsettinger og militære virkemidler. I henhold til Nato-doktrine skal rådgivere delta i prosessen, men hvordan deltar de i praksis? Hensikten med denne rapporten er å beskrive rådgivernes roller i joint targeting. Hovedvekten er på juridiske rådgivere, men den gir også en kort beskrivelse av hvilke bidrag politiske rådgivere gir. Rapporten baserer seg på norske erfaringer fra å være eller å samarbeide med rådgivere i prosessen. Den identifiserer flere problemstillinger som Forsvaret vil kunne dra nytte av i utviklingen av joint targeting nasjonalt: Det er to tilnærminger til hvordan juridiske rådgivere kan inkluderes i prosessen. I den første tilnærmingen er rådgiverens oppgave kun å kvalitetssikre beslutningsgrunnlaget. I den andre tilnærmingen er rådgiveren både kvalitetskontrollør og problemløser. Det innebærer at rådgiveren bidrar til å identifisere muligheter og er en aktiv bidragsyter under utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget. Prosessen består av noen kontrollmekanismer. Hvordan juridiske rådgivere inkluderes i kontrollmekanismene har betydning for i hvilken grad legalitetsvurderingene blir kvalitetssikret. Det er nødvendig å være oppmerksom på hvordan juridiske rådgivere inkluderes i kontrollmekanismene. Politiske rådgivere kan identifisere kryssende interesser og hvordan maktanvendelsen påvirker dem. Kryssende interesser har betydning for den delen av prosessen som handler om å vurdere effektene av maktbruken. Politiske rådgivere kan derfor gi nyttige bidrag i effektvurderingene. Det er imidlertid behov for mer kunnskap om politiske rådgivere og deres bidrag inn i oppgaveløsningen. Dersom rådgiverens deltakelse i prosessen ikke er tilstrekkelig formalisert, indikerer intervjudataene at rådgiverens deltakelse blir avhengig av andre team-medlemmer. Avhengigheten kan gjøre det utfordrende å gi råd som går på tvers av rådende meninger i targeting-teamet. Organisatorisk tilrettelegging gjennom formalisering av rollen og rolledeltakelsen samt systematisk kompetanseutvikling vil bidra til at rådgiverne blir bedre integrert i prosessen.

The joint targeting process ensures consistency between how military means are applied and the objectives of an operation. According to NATO-doctrine, advisors are to participate in the process, but how do they actually take part? This report describes the roles of advisors in joint targeting. The main focus is on legal advisors, but it also provides a short description of political advisors. The analysis draws on experiences made by Norwegian military personnel. Some have served as advisors themselves whereas others have experiences in cooperating with advisors in the process. The report identifies several aspects that enable the Norwegian Armed Forces to develop a joint targeting capability: There are two approaches for how to include legal advisors in the process. In the first approach, the advisor ensures the validity of decisions only and is mainly a compliance function. In the other approach, the advisor takes actively part in solving problems. In addition to compliance as such, the advisor contributes in identifying ways for how military means can be applied. In this approach the advisor contributes throughout the whole process in contrast to the former, which mainly ties the advisor to the final decision. The process consists of review mechanisms. To what extent legal assessments becomes subject to review depends on how legal advisors are included in such mechanisms. Thus, it is important to pay attention as to how legal advisors are included here. Political advisors can identify conflicting interests impacted by targeting decisions. Conflicting interests is a relevant aspect in that part of the process which assesses what effects an action can cause. Thus, political advisors can inform effect assessments. The main contribution of this report in relation to political advisors, however, is to point out the need for more knowledge: What does the role of political advisors imply in more detail, and how can it inform joint targeting? The absence of a formalized approach to advisory roles makes the advisors dependent on other team members. Dependency, in turn, may challenge the advisor in taking a position that contradicts other opinions in the team. Military organizations can facilitate integration of advisors in the joint targeting process by formalizing the function of their roles and expectations as to how they are to contribute. A systematic approach to education would also contribute to this objective.