Effekter av menneskeskapt støy på havmiljø - rapport til Miljødirektoratet om kunnskapsstatus

Abstract

Menneskelig aktivitet har ført til en betydelig økning av støynivået i havet. Økningen i bakgrunnsstøynivået skyldes primært økt skipsfart, som kan maskere dyrenes evne til akustisk kommunikasjon, til å finne og fange næring samt orientere seg. Forekomsten av kraftige lydpulser fra seismikk, militære sonarer, detonasjoner og pæling kan påføre dyr direkte skade og atferdsendringer. Internasjonale miljøavtaler setter krav til at Norge både rapporterer og forvalter støyforurensing på en forsvarlig måte. Til tross for den negative konjunkturen i oljebransjen er seismikkaktiviteten i norske farvann fortsatt høy. Det er økende petroleumsaktivitet i områder lenger nord, der tettheten av sjøpattedyr er større. I disse områdene vil seismikken kunne komme i berøring med nye arter i et miljø hvor viktig biologisk aktivitet er veldig sesongbetont og hvor støy blir en tilleggsfaktor på toppen av klimaendringer eller andre menneskeskapte belastninger. Kunnskapsstatus og kunnskapsmangler knyttet til støy skal også rapporteres i forbindelse med oppdateringen av det faglige grunnlaget for Forvaltningsplanen i Barentshavet og Lofoten. Miljødirektoratet har derfor fått i oppdrag fra Klima- og Miljødepartementet å oppsummere kunnskapsstatus og behovet for forvaltningstiltak. Et ekspertpanel fra FFI, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo har gjennomgått sentral litteratur og med vekt på nyere studier oppsummert kunnskapsstatus innenfor temaer som direkte skade og fysiologiske effekter som følge av støy, atferdsendringer, maskering og potensielle effekter på populasjoner og bestander. Kunnskap om slike effekter på både fisk, sjøpattedyr og evertebrater er vurdert. I tillegg til en gjennomgang av nyere litteratur er det laget en kort punktvis oppsummering av kunnskapsstatus innenfor hvert tema. Vi har ikke vurdert behov for reguleringstiltak. Kunnskapen om hvordan havmiljø kan bli påvirket av menneskeskapt støy har økt betydelig de siste 10-15 årene. Likevel er det fortsatt lite konkret kunnskap om hvordan støypåvirkning over tid, gjerne sammen med andre stressfaktorer, kan påvirke bestander av sårbare arter. Forvaltningen av støyforurensing må derfor fortsatt baseres på vurderinger av risiko, usikkerhet og potensialet for slike effekter. Vi har forsøkt å lage en overordnet oppsummering på tvers av hele problemkomplekset – effekter av menneskeskapt støy på havmiljø. Denne oppsummeringen er selvsagt ikke fullstendig, men vi har forsøkt å få frem overordnede fakta og problemstillinger som burde ha spesiell relevans i forvaltningen av støyforurensing. Dette er vår tipunktsliste som i stort oppsummerer kunnskapsstatus: 1. Skade fra sonar og seismikk: Både seismikk og militære sonarer kan gi direkte skade på fisk og pattedyr. Spesielt følsomt er hørselsorganet. Skadeomfanget er imidlertid begrenset til nærområdet noen hundre meter fra kilden. Skadeeffekter vil sannsynligvis ikke gi noen populasjonseffekter. Avbøtende tiltak som soft start, innføring av sikkerhetssone og sjøpattedyrobservatører kan redusere risikoen for enkeltindivider og populasjoner ytterligere. 2. Skade fra undervannsdetonasjoner: Detonasjoner kan føre til direkte skade på både fisk og pattedyr over relativt lange avstander, avhengig av ladningstørrelsen. Vi har fortsatt 4 FFI-RAPPORT 17/00075 M-690|2017 store mengder eksplosive krigsetterlatenskaper i norske farvann som må ryddes, og det foregår periodevis anleggsvirksomhet som medfører betydelig sprengningsaktivitet lokalt. Miljørisikovurderingene i forbindelse med slik aktivitet har vært mangelfull og bør forbedres for å unngå konsekvenser på lokale bestander av fisk, pattedyr og evertebrater. 3. Atferdsresponser fisk — sonar: Fisk reagerer i liten grad på militære sonarer, hovedsakelig fordi disse opererer i et frekvensbånd som fisk ikke hører særlig godt eller ikke hører i det hele tatt. Studier viser at effekter på bestander er svært lite sannsynlig. 4. Atferdsresponser sjøpattedyr – sonar: Atferdsresponser på sonar hos sjøpattedyr er veldokumenterte. Terskelen for og omfanget av responser varierer mellom artene og er situasjonsbetinget. Typiske responser er unnvikelse eller at viktig biologisk aktivitet som beiting, pass av avkom, hvile og kommunikasjon mellom individer kan bli avbrutt eller forstyrret. Vi vet lite om hvordan slike responser eventuelt kan føre til konsekvenser på bestands- og populasjonsnivå over tid. Det er alminnelig anerkjent at bruk av militære sonarer potensielt kan gi populasjonseffekter. Sannsynligheten for dette vil avhenge av eksponeringsomfanget og hvor/når sonarene brukes i relasjon til tettheten av sårbare arter. 5. Atferdsresponser sjøpattedyr – seismikk: Det er gjennomført langt færre studier av atferdsresponser på seismikk hos pattedyr til tross for at omfanget av seismikk er langt større enn for sonar. De mest omfattende studiene av nyere dato har fokusert på arter som ikke er spesielt sensitive for hverken sonar eller seismikk (knølhval og spermhval). Nise og grønlandshval unnviker områder med seismikkaktivitet, men returnerer raskt når aktiviteten avtar. Hos flere arter av bardehval er det påvist at seismikk forstyrrer kommunikasjonen mellom individene på lange avstander. Vi vet lite om den biologiske relevansen til slike atferdsendringer. Ut fra det vi vet om responser hos pattedyr til andre lydkilder, bør man anta at atferdsresponser kan ha potensial til å gi populasjonseffekter hos enkelte arter og i visse situasjoner. Dette vil avhenge av eksponeringsomfanget. 6. Atferdsresponser fisk — seismikk: Studier viser at fisk kan endre atferd i områder med seismikkundersøkelser. Dette kan påvirke fiskens energibalanse og fiskerienes fangsteffektivitet. Det mangler kvantitative studier av terskelverdier for responser hos mange arter av fisk, og det er derfor vanskelig å vurdere omfanget av slike effekter. 7. Sårbare arter av pattedyr: Nebbhval ser ut som en særskilt sårbar art av pattedyr. Studier har vist omfattende habitatsunnvikelse og ekstrem dykkeatferd som kan øke risikoen for strandinger når de eksponeres for signaler fra militære sonarer. Nise, spekkhogger og vågehval viser også unnvikelse ved lavere nivåer enn mange andre arter. Det er mer usikkert om seismikk har samme negative påvirkning som sonar, men i utgangspunktet må man anta at det kan være tilfelle. 5 FFI-RAPPORT 17/00075 M-690|2017 8. Effekter på evertebrater: Hørselssansen hos enkelte arter blekksprut er like god som hos fisk, og deres atferdsresponser på lyd ligner også dem man ser hos fisk. Det er dokumentert at seismikkundersøkelser kan føre til barotraumer og strandinger hos blekksprut. Visse krepsdyr kan også oppfatte lyd, men for mange grupper/arter er det lite eller ingen kunnskap om dette. Det er generelt lite kunnskap om hvilke effekter støy kan ha på evertebrater, men både bløtdyr og krepsdyr er viktige grupper et stykke ned i næringskjeden. Blekksprut og krill er for eksempel viktige byttedyr for både hval og fisk. Skulle uforutsette negative effekter av menneskeskapt lyd påvirke bestandene av disse artene, vil effektene kunne forplante seg oppover i økosystemet. 9. Bakgrunnsstøy – maskering: Nivået av bakgrunnsstøy i havet har økt betydelig de siste tiårene. Dette skyldes først og fremst økt skipstrafikk. Økt bakgrunnsstøy vil kunne gi økt fysiologisk stress, i tillegg til at dyrenes egen evne til å kommunisere med hverandre, finne mat og orientere seg maskeres. 10. Populasjonseffekter: Støy er en av flere menneskeskapte stressfaktorer for livet i havet, og vi vet veldig lite om den samlede effekten av disse faktorene. Populasjonseffekter og akkumulerte effekter er et internasjonalt fokusområde hvor det er etablert konseptuelle modeller, men hvor det foreløpig er lite konkret kunnskap.