| dc.description.abstract | Menneskelig aktivitet har ført til en betydelig økning av støynivået i havet. Økningen i
bakgrunnsstøynivået skyldes primært økt skipsfart, som kan maskere dyrenes evne til akustisk
kommunikasjon, til å finne og fange næring samt orientere seg. Forekomsten av kraftige
lydpulser fra seismikk, militære sonarer, detonasjoner og pæling kan påføre dyr direkte skade
og atferdsendringer. Internasjonale miljøavtaler setter krav til at Norge både rapporterer og
forvalter støyforurensing på en forsvarlig måte. Til tross for den negative konjunkturen i
oljebransjen er seismikkaktiviteten i norske farvann fortsatt høy. Det er økende
petroleumsaktivitet i områder lenger nord, der tettheten av sjøpattedyr er større. I disse
områdene vil seismikken kunne komme i berøring med nye arter i et miljø hvor viktig biologisk
aktivitet er veldig sesongbetont og hvor støy blir en tilleggsfaktor på toppen av klimaendringer
eller andre menneskeskapte belastninger. Kunnskapsstatus og kunnskapsmangler knyttet til
støy skal også rapporteres i forbindelse med oppdateringen av det faglige grunnlaget for
Forvaltningsplanen i Barentshavet og Lofoten. Miljødirektoratet har derfor fått i oppdrag fra
Klima- og Miljødepartementet å oppsummere kunnskapsstatus og behovet for forvaltningstiltak.
Et ekspertpanel fra FFI, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo har gjennomgått sentral
litteratur og med vekt på nyere studier oppsummert kunnskapsstatus innenfor temaer som
direkte skade og fysiologiske effekter som følge av støy, atferdsendringer, maskering og
potensielle effekter på populasjoner og bestander. Kunnskap om slike effekter på både fisk,
sjøpattedyr og evertebrater er vurdert. I tillegg til en gjennomgang av nyere litteratur er det laget
en kort punktvis oppsummering av kunnskapsstatus innenfor hvert tema. Vi har ikke vurdert
behov for reguleringstiltak.
Kunnskapen om hvordan havmiljø kan bli påvirket av menneskeskapt støy har økt betydelig de
siste 10-15 årene. Likevel er det fortsatt lite konkret kunnskap om hvordan støypåvirkning over
tid, gjerne sammen med andre stressfaktorer, kan påvirke bestander av sårbare arter.
Forvaltningen av støyforurensing må derfor fortsatt baseres på vurderinger av risiko, usikkerhet
og potensialet for slike effekter. Vi har forsøkt å lage en overordnet oppsummering på tvers av
hele problemkomplekset – effekter av menneskeskapt støy på havmiljø. Denne
oppsummeringen er selvsagt ikke fullstendig, men vi har forsøkt å få frem overordnede fakta og
problemstillinger som burde ha spesiell relevans i forvaltningen av støyforurensing. Dette er vår
tipunktsliste som i stort oppsummerer kunnskapsstatus:
1. Skade fra sonar og seismikk: Både seismikk og militære sonarer kan gi direkte skade
på fisk og pattedyr. Spesielt følsomt er hørselsorganet. Skadeomfanget er imidlertid
begrenset til nærområdet noen hundre meter fra kilden. Skadeeffekter vil sannsynligvis
ikke gi noen populasjonseffekter. Avbøtende tiltak som soft start, innføring av
sikkerhetssone og sjøpattedyrobservatører kan redusere risikoen for enkeltindivider og
populasjoner ytterligere.
2. Skade fra undervannsdetonasjoner: Detonasjoner kan føre til direkte skade på både fisk
og pattedyr over relativt lange avstander, avhengig av ladningstørrelsen. Vi har fortsatt
4 FFI-RAPPORT 17/00075
M-690|2017
store mengder eksplosive krigsetterlatenskaper i norske farvann som må ryddes, og det
foregår periodevis anleggsvirksomhet som medfører betydelig sprengningsaktivitet
lokalt. Miljørisikovurderingene i forbindelse med slik aktivitet har vært mangelfull og bør
forbedres for å unngå konsekvenser på lokale bestander av fisk, pattedyr og
evertebrater.
3. Atferdsresponser fisk — sonar: Fisk reagerer i liten grad på militære sonarer,
hovedsakelig fordi disse opererer i et frekvensbånd som fisk ikke hører særlig godt eller
ikke hører i det hele tatt. Studier viser at effekter på bestander er svært lite sannsynlig.
4. Atferdsresponser sjøpattedyr – sonar: Atferdsresponser på sonar hos sjøpattedyr er
veldokumenterte. Terskelen for og omfanget av responser varierer mellom artene og er
situasjonsbetinget. Typiske responser er unnvikelse eller at viktig biologisk aktivitet som
beiting, pass av avkom, hvile og kommunikasjon mellom individer kan bli avbrutt eller
forstyrret. Vi vet lite om hvordan slike responser eventuelt kan føre til konsekvenser på
bestands- og populasjonsnivå over tid. Det er alminnelig anerkjent at bruk av militære
sonarer potensielt kan gi populasjonseffekter. Sannsynligheten for dette vil avhenge av
eksponeringsomfanget og hvor/når sonarene brukes i relasjon til tettheten av sårbare
arter.
5. Atferdsresponser sjøpattedyr – seismikk: Det er gjennomført langt færre studier av
atferdsresponser på seismikk hos pattedyr til tross for at omfanget av seismikk er langt
større enn for sonar. De mest omfattende studiene av nyere dato har fokusert på arter
som ikke er spesielt sensitive for hverken sonar eller seismikk (knølhval og spermhval).
Nise og grønlandshval unnviker områder med seismikkaktivitet, men returnerer raskt
når aktiviteten avtar. Hos flere arter av bardehval er det påvist at seismikk forstyrrer
kommunikasjonen mellom individene på lange avstander. Vi vet lite om den biologiske
relevansen til slike atferdsendringer. Ut fra det vi vet om responser hos pattedyr til
andre lydkilder, bør man anta at atferdsresponser kan ha potensial til å gi
populasjonseffekter hos enkelte arter og i visse situasjoner. Dette vil avhenge av
eksponeringsomfanget.
6. Atferdsresponser fisk — seismikk: Studier viser at fisk kan endre atferd i områder med
seismikkundersøkelser. Dette kan påvirke fiskens energibalanse og fiskerienes
fangsteffektivitet. Det mangler kvantitative studier av terskelverdier for responser hos
mange arter av fisk, og det er derfor vanskelig å vurdere omfanget av slike effekter.
7. Sårbare arter av pattedyr: Nebbhval ser ut som en særskilt sårbar art av pattedyr.
Studier har vist omfattende habitatsunnvikelse og ekstrem dykkeatferd som kan øke
risikoen for strandinger når de eksponeres for signaler fra militære sonarer. Nise,
spekkhogger og vågehval viser også unnvikelse ved lavere nivåer enn mange andre
arter. Det er mer usikkert om seismikk har samme negative påvirkning som sonar, men
i utgangspunktet må man anta at det kan være tilfelle.
5
FFI-RAPPORT 17/00075
M-690|2017
8. Effekter på evertebrater: Hørselssansen hos enkelte arter blekksprut er like god som
hos fisk, og deres atferdsresponser på lyd ligner også dem man ser hos fisk. Det er
dokumentert at seismikkundersøkelser kan føre til barotraumer og strandinger hos
blekksprut. Visse krepsdyr kan også oppfatte lyd, men for mange grupper/arter er det
lite eller ingen kunnskap om dette. Det er generelt lite kunnskap om hvilke effekter støy
kan ha på evertebrater, men både bløtdyr og krepsdyr er viktige grupper et stykke ned i
næringskjeden. Blekksprut og krill er for eksempel viktige byttedyr for både hval og fisk.
Skulle uforutsette negative effekter av menneskeskapt lyd påvirke bestandene av disse
artene, vil effektene kunne forplante seg oppover i økosystemet.
9. Bakgrunnsstøy – maskering: Nivået av bakgrunnsstøy i havet har økt betydelig de siste
tiårene. Dette skyldes først og fremst økt skipstrafikk. Økt bakgrunnsstøy vil kunne gi
økt fysiologisk stress, i tillegg til at dyrenes egen evne til å kommunisere med
hverandre, finne mat og orientere seg maskeres.
10. Populasjonseffekter: Støy er en av flere menneskeskapte stressfaktorer for livet i havet,
og vi vet veldig lite om den samlede effekten av disse faktorene. Populasjonseffekter
og akkumulerte effekter er et internasjonalt fokusområde hvor det er etablert
konseptuelle modeller, men hvor det foreløpig er lite konkret kunnskap. | en_GB |