Forurensning fra ammunisjon i akvatisk miljø og på kystfort : innledende undersøkelser
Abstract
Det er foretatt innledende undersøkelser av forurensning fra eksplosiver og tungmetaller på
Forsvarets kystfort og ved ammunisjon i akvatisk miljø.
Det er liten kunnskap om graden av forurensning på kystfortene. En slik kjennskap er spesielt
viktig i forhold til planlagt etterbruk av områdene ved avhending. For å kunne gjøre en vurdering
av mulig forurensning fra ammunisjon i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø er det gjort
undersøkelser av ammunisjon som enten er dumpet eller funnet på sjøbunnen i grunne områder.
En gjennomgang av tidligere undersøkelser i Norge og i andre land viser at det er funnet
eksplosivrester i nærheten av ulike typer ammunisjon som har ligget i vann. Omfanget av
lekkasjer av eksplosiver fra ammunisjonen ser ut til å være størst i sjøvann. Dette kan være på
grunn av høyere korrosjonshastighet i sjøvann, og at ammunisjonen ikke er helt begravd i
sedimentene som ofte er tilfelle i innsjøer. Det uttrykkes fra flere land en bekymring over at det
ligger store mengder ammunisjon som potensielt kan lekke miljøgifter til vann og sediment og
forårsake opptak i næringskjeden. Det er også usikkerhet rundt selvdetonasjoner og kontrollerte
sprengninger i forhold til spredning av eksisterende forurensning og eventuell spredning av
eksplosiver fra detonasjonen. Kunnskapen omkring betydningen av påviste
eksplosivforurensninger i det akvatiske miljø er gjennomgående lav.
Det er foretatt en befaring på Rauøy fort og noen jordprøver foran henholdsvis en 75 mm og en
150 mm kanonstilling ble undersøkt. Det ble funnet lave nivåer av eksplosiver og noe forhøyede
nivåer av tungmetaller i disse prøvene. I tillegg er det tatt noen prøver i forbindelse med
destruksjon av ammunisjon på Grøtsund fort. Det ble i destruksjonsområdet som lå i strandsonen
påvist høye nivåer av både eksplosiver og tungmetaller. De undersøkelser som er gjort har ikke et
tilstrekkelig omfang til å avgjøre om forurensningstilstanden ved kystfort kan utgjøre noen helseog
miljørisiko. Det anbefales derfor å gjøre flere og grundigere undersøkelser ved kystfort.
Dykkere i hovedsak fra Minedykkerkommandoen har tatt prøver av vann, sediment og biota rundt
enkeltobjekter av ammunisjon på forholdsvis grunt vann. Det meste av ammunisjonen hadde
ligget i sjøen fra tiden rundt andre verdenskrig og var i varierende grad rustet og gått i
oppløsning. Det ble målt lekkasje av eksplosiver fra ammunisjonen både til vann og sediment.
Det ble også observert opptak i biota. Forurensningen av tungmetaller var lav bortsett fra ved
skipsvraket DS Selma og ved Solstrand. Det er behov for yterligere studier for å avklare i hvilken
grad ammunisjon i akvatisk miljø kan utgjøre noen risiko.
I forbindelse med uskadeliggjøring av ammunisjon som ble lokalisert ved EOD-oppdrag, ble det
funnet eksplosiver både i vann og sediment kort tid etterpå. Prøvetakingen i dette studiet har
imidlertid ikke vært rettet inn mot å kvantifisere slike rester. Det er derfor behov for en mer
omfattende undersøkelse for å avgjøre om denne typen aktivitet kan utgjøre en risiko for det
akvatiske miljø. Preliminary investigations on contamination from explosives and heavy metals have been
implemented at coast fortifications and assosiated with munitions in the aquatic environment.
There is less knowledge about the level of contamination at the coast fortifications, compared to
other military firing ranges. This knowledge is especially important considering the future usage
of these areas after a realization of the fortifications. In this preliminary investigation, munitions
dumped or found at shallow water have been studied to gather information about possible
contamination from ammunition in firing ranges at sea.
Previous studies in Norway and several other countries have indicated that contamination from
munitions in the aquatic environment occurs. The extent of leakage is reported higher in sea water
than in fresh water. This observation is probably due to the higher corrosion rate in sea water. The
munitions in fresh water are also often covered by more sediment than in sea water. There is a
considerable concern among several countries regarding the leakage of explosives from munitions
to sediment and water, and the possible entering of these compounds into the food chain. There
are uncertainty concerning the spreading of existing pollution and possible explosive particles
created from sudden or controlled detonations. The knowledge is generally low considering the
significance of the traceable contamination of explosives in the aquatic environment.
There has been an on-site inspection at Rauøy coast fortification. A few samples of earth
collected in front of to gun sites have been analysed. Only low levels of explosives and somewhat
higher levels of heavy metals were detected. Samples were also collected after destruction of
ammunition at the seashore at Grøtsund coast fortification. High levels of both explosives and
heavy metal were observed. The extent of the investigations is to low to make any
recommendations towards a health and environment risk assessment. It is strongly recommended
to continue these investigations.
Divers, mainly Norwegian clearance divers from Minedykkerkommandoen, have collected
samples of water, sediment and biota close to single munition targets in shallow waters. The
munitions were mainly remnants from the Second World War, with different corroding damage.
Explosive residues was found in both sediment and water samples. The residues were also found
in biota. Heavy metals where found at low concentrations except for the samples collected at the
shipwreck DS Selma and at the Solstrand site. Additional studies are necessary to reveal the
hazard level of underwater munitions in the aquatic environment.
Samples collected from water and sediment shortly after EOD operations, contained explosive
residues. Additional studies are also needed at this kind of operations.