Forurensning fra ammunisjon i akvatisk miljø og på kystfort : innledende undersøkelser

Abstract

Det er foretatt innledende undersøkelser av forurensning fra eksplosiver og tungmetaller på Forsvarets kystfort og ved ammunisjon i akvatisk miljø. Det er liten kunnskap om graden av forurensning på kystfortene. En slik kjennskap er spesielt viktig i forhold til planlagt etterbruk av områdene ved avhending. For å kunne gjøre en vurdering av mulig forurensning fra ammunisjon i Forsvarets skyte- og øvingsfelt i sjø er det gjort undersøkelser av ammunisjon som enten er dumpet eller funnet på sjøbunnen i grunne områder. En gjennomgang av tidligere undersøkelser i Norge og i andre land viser at det er funnet eksplosivrester i nærheten av ulike typer ammunisjon som har ligget i vann. Omfanget av lekkasjer av eksplosiver fra ammunisjonen ser ut til å være størst i sjøvann. Dette kan være på grunn av høyere korrosjonshastighet i sjøvann, og at ammunisjonen ikke er helt begravd i sedimentene som ofte er tilfelle i innsjøer. Det uttrykkes fra flere land en bekymring over at det ligger store mengder ammunisjon som potensielt kan lekke miljøgifter til vann og sediment og forårsake opptak i næringskjeden. Det er også usikkerhet rundt selvdetonasjoner og kontrollerte sprengninger i forhold til spredning av eksisterende forurensning og eventuell spredning av eksplosiver fra detonasjonen. Kunnskapen omkring betydningen av påviste eksplosivforurensninger i det akvatiske miljø er gjennomgående lav. Det er foretatt en befaring på Rauøy fort og noen jordprøver foran henholdsvis en 75 mm og en 150 mm kanonstilling ble undersøkt. Det ble funnet lave nivåer av eksplosiver og noe forhøyede nivåer av tungmetaller i disse prøvene. I tillegg er det tatt noen prøver i forbindelse med destruksjon av ammunisjon på Grøtsund fort. Det ble i destruksjonsområdet som lå i strandsonen påvist høye nivåer av både eksplosiver og tungmetaller. De undersøkelser som er gjort har ikke et tilstrekkelig omfang til å avgjøre om forurensningstilstanden ved kystfort kan utgjøre noen helseog miljørisiko. Det anbefales derfor å gjøre flere og grundigere undersøkelser ved kystfort. Dykkere i hovedsak fra Minedykkerkommandoen har tatt prøver av vann, sediment og biota rundt enkeltobjekter av ammunisjon på forholdsvis grunt vann. Det meste av ammunisjonen hadde ligget i sjøen fra tiden rundt andre verdenskrig og var i varierende grad rustet og gått i oppløsning. Det ble målt lekkasje av eksplosiver fra ammunisjonen både til vann og sediment. Det ble også observert opptak i biota. Forurensningen av tungmetaller var lav bortsett fra ved skipsvraket DS Selma og ved Solstrand. Det er behov for yterligere studier for å avklare i hvilken grad ammunisjon i akvatisk miljø kan utgjøre noen risiko. I forbindelse med uskadeliggjøring av ammunisjon som ble lokalisert ved EOD-oppdrag, ble det funnet eksplosiver både i vann og sediment kort tid etterpå. Prøvetakingen i dette studiet har imidlertid ikke vært rettet inn mot å kvantifisere slike rester. Det er derfor behov for en mer omfattende undersøkelse for å avgjøre om denne typen aktivitet kan utgjøre en risiko for det akvatiske miljø.

Preliminary investigations on contamination from explosives and heavy metals have been implemented at coast fortifications and assosiated with munitions in the aquatic environment. There is less knowledge about the level of contamination at the coast fortifications, compared to other military firing ranges. This knowledge is especially important considering the future usage of these areas after a realization of the fortifications. In this preliminary investigation, munitions dumped or found at shallow water have been studied to gather information about possible contamination from ammunition in firing ranges at sea. Previous studies in Norway and several other countries have indicated that contamination from munitions in the aquatic environment occurs. The extent of leakage is reported higher in sea water than in fresh water. This observation is probably due to the higher corrosion rate in sea water. The munitions in fresh water are also often covered by more sediment than in sea water. There is a considerable concern among several countries regarding the leakage of explosives from munitions to sediment and water, and the possible entering of these compounds into the food chain. There are uncertainty concerning the spreading of existing pollution and possible explosive particles created from sudden or controlled detonations. The knowledge is generally low considering the significance of the traceable contamination of explosives in the aquatic environment. There has been an on-site inspection at Rauøy coast fortification. A few samples of earth collected in front of to gun sites have been analysed. Only low levels of explosives and somewhat higher levels of heavy metals were detected. Samples were also collected after destruction of ammunition at the seashore at Grøtsund coast fortification. High levels of both explosives and heavy metal were observed. The extent of the investigations is to low to make any recommendations towards a health and environment risk assessment. It is strongly recommended to continue these investigations. Divers, mainly Norwegian clearance divers from Minedykkerkommandoen, have collected samples of water, sediment and biota close to single munition targets in shallow waters. The munitions were mainly remnants from the Second World War, with different corroding damage. Explosive residues was found in both sediment and water samples. The residues were also found in biota. Heavy metals where found at low concentrations except for the samples collected at the shipwreck DS Selma and at the Solstrand site. Additional studies are necessary to reveal the hazard level of underwater munitions in the aquatic environment. Samples collected from water and sediment shortly after EOD operations, contained explosive residues. Additional studies are also needed at this kind of operations.