Utenlandske investeringer og andre økonomiske virkemidler - når truer de nasjonal sikkerhet?

Abstract

Militære maktmidler har i lang tid dominert tenkningen omkring hvordan stater sikrer sin suverenitet, sitt territorium og sin befolkning. Økonomiske kapasiteter og makt har i stor grad blitt holdt adskilt fra analyser av forsvars- og sikkerhetspolitikk. I nyere tid har det imidlertid blitt større oppmerksomhet på at stater kan bruke sine økonomiske kapasiteter for å oppnå strategiske og politiske mål i internasjonal politikk. Økonomiske virkemidler har slik potensial for å true andre staters sikkerhetsinteresser. Bekymringer knyttet til utenlandske investeringer i Norge innen strategisk viktige sektorer som telekommunikasjon og IT har spesielt skutt fart. Investeringer er imidlertid bare ett av mange økonomiske virkemidler en stat kan benytte seg av for å nå strategiske mål – og de økonomiske virkemidlene kan på sin side kombineres med ikke-økonomiske virkemidler som cyber- eller påvirkningsoperasjoner. Denne rapporten er et bidrag til å gi norske myndigheter bedre forståelse for de truslene og utfordringene vi står overfor i møtet med denne nye virkeligheten. I rapporten studerer vi hvordan andre staters bruk av økonomiske virkemidler kan true nasjonal sikkerhet. Vi drøfter også hvordan identifiserte utfordringskategorier for sikkerhetstruende virksomhet kan integreres i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er imidlertid utenfor denne rapportens omfang å gjennomføre en full analyse. Rapporten har til formål å avdekke sentrale områder for videre utredning og forskning om hvordan investeringer og andre økonomiske virkemidler kan true nasjonal sikkerhet samt politikkutforming innen området. Vi identifiserer flere områder der kunnskapsgrunnlaget er særlig svakt. Dersom Norge skal lykkes i å beskytte seg mot økonomiske virkemidler, må vi bedre forstå både truslene som kan ramme oss, våre sårbarheter og hvordan disse henger sammen med verdiene vi ønsker å beskytte i det norske samfunnet. Det finnes bred forskningslitteratur om staters bruk av økonomiske virkemidler for å oppnå strategiske mål, men studiene er sjelden konkrete om hvilke trusler og sårbarheter en småstat som Norge vil ha overfor stormakter og andre staters bruk av slike midler. Vi identifiserer også flere andre sentrale kunnskapsgap i litteraturen. Til sammen er det derfor utfordrende å avdekke truslene fra utenlandske investeringer og andre økonomiske virkemidler mot Norge. For å kunne beskrive de ulike typene trusler som Norge kan møte, har vi strukturert innsikten fra litteraturen i en morfologisk analyse. På den måten får vi beskrevet handlinger hvor det er relativt få historiske eksempler, men som likevel er aktuelle for Norge. Vi identifiserer seks utfordringskategorier hvor økonomiske virkemidler kan utgjøre sikkerhetstruende virksomhet: tilrettelegge for skjult angrep og sabotasje, statlig påvirkningsaktivitet, statlig etterretningsaktivitet, omgå ikke-spredningsbestemmelser, beskytte strategiske interesser og endre styrkeforhold. Det er også mulig å kombinere disse handlingene med andre virkemidler. Slike kombinasjoner kan gi en dypere forståelse av truslene fra økonomiske virkemidler. Trusler er én av tre dimensjoner i en risiko- og sårbarhetsanalyse. Det er også viktig å vurdere hva som er verdifullt for oss og som vi følgelig ønsker å beskytte. Vi diskuterer hvordan grunnleggende nasjonale funksjoner kan representere verdier samt potensielle utfordringer ved dette. Deretter redegjør vi for relevante aspekter å ta hensyn til langs dimensjonen sårbarheter, inkludert avhengigheter mellom sektorer og prosesser, kompleksitet, tilstedeværelsen av effektive barrierer og kontekstuelle og landspesifikke faktorer. Innenfor hver dimensjon gir vi anbefalinger til videre studier og analyser for å tette kunnskapshull.

Traditionally, the field of international relations entertained a great division between economics, trade and investments, on the one hand, and military power, security and defense policy, and territorial sovereignty, on the other. Lately, however, the relationship between the economy and national security has gained increased attention. This interest is also seen in policy circles. For instance, in Western countries including Norway, the concern about foreign investments in industries of strategic importance, e.g. telecommunications and IT, has accelerated in recent years. Investments represent one among many economic instruments available for states in their pursuits of strategic and political objectives; the repertoire of economic statecraft also includes trade and taxation policies, loans and aid, currency and expropriation policies and control over labor and migration. Furthermore, economic instruments can be combined with non-economic instruments such as cyber and propaganda operations. The goal of this report is to strengthen the Norwegian government’s understanding of the potential threats and challenges the Norwegian society faces from foreign states’ application of economic instruments, alone or in tandem with non-economic instruments. In this report, we study how the use of economic instruments by other states may threaten Norway’s national security interests. In addition, we integrate the identified security threats into a risk and vulnerability analysis. It is beyond the scope of this report to conduct a full analysis of threats, risks, and vulnerabilities. The purpose of the report is instead to initiate a broader take on how investments and other economic instruments can threaten Norway’s national security, and then to formulate policies that can shape the Norwegian government and other actors’ ability to defend against such threats. One of the primary objectives is to identify areas for future evaluations and research. In international relations, the growing literature on economic statecraft studies states’ use of economic instruments to achieve strategic objectives. In our pursuit of concrete threats and vulnerabilities applicable for a small state like Norway, we identify several serious gaps in this literature. The literature provides us, however, with theories, methods, and empirical applications that we exploit to form a morphological analysis. This analysis allows us to identify and describe security threatening actions that have few or no historical examples in addition to well-known and well-studied actions. We identify six broad categories of actions: facilitate secret attacks and sabotage, state-led influence activity, state-led intelligence activity, circumvent non-proliferation regulations, protect strategic interests, and affect relative power relations. These actions may also be combined with other instruments. Such combinations may provide a deeper understanding of the threats that economic instruments pose to Norway. Threats, values and vulnerabilities are dimensions in a risk and vulnerability analysis. Notwithstanding the potential threats from economic statecraft, we therefore first need to define the critical values the Norwegian society need to protect. This is done through a discussion about fundamental national functions as values of importance for Norway. Second, we present relevant aspects of a vulnerability evaluation, including dependencies between sectors and processes, complexity, the presence of effective barriers and contextual and country-specific factors. The report provides recommendations for further studies within each of the three dimensions in order to reduce existing knowledge gaps in the literature and in policy circles.